Følgere

onsdag 15. mars 2017

Tilbake med bloggen etter en laaaaang pause...

Endelig har jeg tatt mot nok til meg å selv til å begynne å skrive igjen her.
Sist jeg skrev var den helgen i januar 2014, hvor jeg skrev om Zamira, det er jo 3 år siden nå.

Det har skjedd endel på de 3 årene!

Signe Laurense har blitt 4 år, hun er blitt en stor flott jente på over 100cm, hun skravler på inn og utpust, ganske lik sin pappa der ja!

Jeg er nå på mitt andre opphold her ved Glittre Rehabiliterings klinikk LHL, LHL står for Landsforeningen for hjerte og lungesyke, jeg tilhører den siste kategorien.

Her har jeg nå vært i 4 uker, jeg reiser hjem i morgen, min to skatter er på vei for å hente meg idag, gjett om jeg gleder meg til å se dem igjen. Vi har snakket på videochatt, men det blir liksom ikke helt det samme..

Grunnen for at jeg her ved Glittre, er at etter jeg ble mamma til Signe Laurense, fikk jeg blodpropper i lungene 10 dager etterpå. Det gikk heldigvis bra, men dessverre så satte proppene sine skader, ved første opphold her som er 2 år siden, da lærte jeg på en måte å puste på ny igjen, de fant ut da at jeg hyperventilerte uten at jeg selv var klar over det, jeg lærte mye da og, men denne gangen har jeg lært enda mer.

Jeg får slike "hyperventileringsanfall", og da må jeg puste rolig, og godt på inn og utpust.

Grunnen for at jeg har tatt opp bloggen min igjen, er jo for at jeg er glad i skrive om alt mulig, og nå syns jeg det var rette tiden for det igjen, jeg kommer til å skrive mer om oss som er en litt annerledes familie etterhvert, nå er det ett lite "oppdateringsinnlegg" før mine kjære kommer her til Glittre.

Ha en fin kveld!

Her er ett bilde av mitt gull

søndag 12. januar 2014

Dette er ett innlegg om verdens beste firbente venn, Zamira!!

Dette har vært en utrolig trist helg, på fredag den 10. januar måtte jeg ta farvel med min aller beste firbeinte venn, min elskede Zamira. Jeg har grått og grått, sikkert vanskelig for andre å skjønne at det går an å gråte så mye over en hund, det er liksom "bare en hund". Men for meg var hun så mye mye mer. Uten henne hadde jeg ikke sittet her å skrevet dette, hun har fulgt meg igjennom 7 år, og 6 av de årene har hun stått ved min side når smertene har herjet dag ut og dag inn.
Som Geli har sagt til venner og familie og ikke minst dyrlegene som vi rådførte oss med, den hunden betyr så mye for min kone at andre ikke skjønner det, de har eget språk sammen, Zamira har sittet x-antall timer på toalettet sammen med min kone. Og ble smertene for voldsomme fikk jeg to labber og ett hode oppi fanget, og to nydelige øyne tittet på meg, som sa "mor det går snart over". En hund jeg har delt mange mange hemmeligheter med, tårer og ikke minst bamseklemmer, hun la seg alltid inntil meg de gangene hun fikk ligge i sengen, krøp inntil ryggen og varmet den opp, inni armkroken var hun.
Hun skjønte at noe var alvorlig galt når jeg fikk blodproppene i lungene, hun vek ikke fra min side, hun var noe snodig da for å si det sånn. Når ambulansen kom og hentet meg, hadde min far hentet henne, men han stoppet opp på veien og ventet til ambulansen hadde kjørt, og i det den kjørte forbi de to, satte Zamira i gang ett stort ulvehyl, hun visste godt at jeg lå inni der.

Dessverre tok sjalusien overhånd for god jenta mi, jeg merket at det ble bare verre og verre, vi ga henne så mye oppmerksomhet som vi klarte, hun fikk hver morgning en skive med smør på av meg som hun alltid fikk, og ikke minst masse kjærlighet, jeg tror ikke noen hund i verden har fått så mange kysser som Zamira. Dyrlegen som vi pratet med om dette, sa at hun kunne se at Zamira hadde det  godt, hun var en reflektert hund, men dessverre gikk det ikke lenger, vi kunne ikke ta sjansen på at hun kunne ha bitt Signe. Hun ble aggressiv både mot meg og Geli, bare siden nyttår ble det verre. Hun gikk mellom Signe og meg, jeg fikk ikke lov å klappe hunden til mine foreldre, da glefset hun voldsomt.
Det gjør utrolig vondt, det er ett enormt savn, det er tomt i huset, det er en hund som har lært meg mye, som alltid var der, hun var best! Savner deg Zamira, jeg håper du nå springer sammen med din beste hundekamerat Zappa, og at dere koser dere masse, kanskje treffest vi igjen en vakker dag!

torsdag 9. januar 2014

Nytt år og mange nye muligheter

Ja dette året kan nok bli spennende på mange måter det har jeg virkelig god tru på.

Her i huset går dagene virkelig unna, med vår vakre prinsesse som gjør store fremskritt hver dag. Nå har hun lært seg en teknikk på hvordan hun skal komme seg fra sittende stilling og over i krabbe stilling, så her går det unna. Men ikke helt riktig teknikk som vi lærte av fysioterapeuten. men Signe gjør ting på sin egen måte hun, det er det beste! Vi har prøvd x-antall ganger med å få henne til å gjøre slik vi lærte, men da stivner hun helt til og vil ikke, så hun får gjøre det på sin måte ¨det funker det, hun kommer seg frem, det er vel det viktigeste!!

Neste uke er det 1 årskontroll av henne på sykehuset i Stavanger, det blir veldig spennende å høre hva legen hennes sier om henne, hun har forandret seg stort, siden han så henne sist, spennende å høre om han er fornøyd med utviklingen hennes, like godt som vi er!

Hun har selv funnet ut at hun begynner å få en del hår på hodet nå, vi flirer godt av henne, når hun sitter på knær å plutselig river seg selv i håret og lager et rart ansikt, det gjør nok litt vondt når hun river i det små hårstråene! God jenta vår, nye ting skjer hver dag!

Den 10 februar skal vi til fotografen, det gleder vi oss til, da er det  års bilde som står på tapeten, vi ser virkelig frem til det. Vi hadde jo plan om å ta både gravid bilder og babybilder av tulla vår, men det gikk ikke så bra, siden snuppa kom så mye for tidlig. Men nå er vi klar som noen egg hele gjengen!

Ellers går ting med det samme, vi stortrives her i vårt nye hus, selv om vi i dag hadde elektriker for å sjekke strømmen her. Siden vi flyttet inn har vå måttet skifte iallfall 40 lyspærer, vi fant ut noe må være helt på vill spor. Og det var det, en jordingsfeil, som kom av en stor utelampe eller nærmere bestemt lysmast er det vel, det er vår, den lyser opp nesten hele gardsrommet, en lampe som likner på slike som står langs veiene, men ikke fullt så stor og så sterk som de er, den var det en feil på, så en har vi nå koplet fra, får fikse den til sommeren når huset skal males, og vi har lift hjemme. Elektrikeren sa at vi har vært heldige som ikke har fått strøm i oss når vi har dusjet, tenk om gjestene våre hadde fått strøm i seg, jeg grøsser bare tanken. Men nå er iallfall feilen fikset, så blir det spennende å se om det vil ryke mindre pærer nå!

Nå skal jeg krype oppi sofaen til min kjære, ha en god kveld!

mandag 30. desember 2013

Takk for det gamle

Ja nå nærmer det seg nytt år, hvor ble 2013 av??
Julen har gått forbi med masse koselig besøk, foreldrene mine og Geli sine var på overnatting, kjempe stas.
Vi koste oss med god mat og jammen ble det julegaver òg.
Det som er artig med å være mamma til en liten jente som ikke helt skjønner hva en julegave er enda er jo at jeg da får pakke opp en del av gavene hennes, og hun fikk så mye fint, alt i fra en traktor til masse klær og kosebamser, og ikke minst klosser store klosser som hun leker masse med, og jammen meg klarte den ene onkelen hennes å gi henne ett flott piano, det er nesten mammaen som "spiller" mest på det. Signe hun krabber fort bort når lyden går på, og gliser fra øre til øre.

Vi fikk og masse flott, penger og pynte ting, klær ja litt forskjellig, kjempe heldig er vi som faktisk får julegaver, ikke alle som er like heldige, dessverre.

Signe Laurense hun krabber og babler i vei, hun har òg lært seg til noen veldige hyl med forskjellige toner, hun lærer noe nytt hver dag. Og nå er hun over 8 kg, glemte vel å nevne det ved sist innlegg, etter vi hadde vært på helsestasjonen, da var hun nesten 8 kg, nå viser nok vekta det!!

Hun reiser seg opp selv, og river ned det hun kommer over ;o) flink jente sånn, men er det ikke slik det skal være. Så er det vel slik det skal være at når vi sier nei Signe skal hun smile og bare fortsette med det hun ikke har lov til ;o) Hun pleier å være veldig flink å krabbe vekk når vi sier bestemt nei, så vi kan ikke klage.
Vi er kjempe bortskjemt med trulti vår, hun legger seg i 19 tiden og sover til 0900, så vi har ikke lov til å klage i det hele tatt. Smiler hele dagen lang, er en stor sol. God klumpen vår!!

Nå over ny året, skal hun til Stavanger på kontroll på sykehuset da er det 1 års kontroll, det skal bli spennende å høre hva legen hennes sier når han ser henne igjen, det er stor forandring fra sist han så henne.

I morgen kommer våre gode venner på besøk, familien Nyhus, gjett om vi gleder oss, det er så lenge siden vi har sett dem, og de har ikke sett huset vårt i "live" enda, håper de er litt spente iallfall. Her blåser det å regner nå, ikke akkurat noe nyttårsvær. Jeg håper det ikke blir for mye raketter her, tror ikke det, noe både Zamira og jeg setter pris på!! Signe er ikke heller så glad i for mye lyder, ikke en gang om pappaen hamrer litt med hammeren liker hun, godt vi bor langt inni skogen hvor det ikke blir for mye støy, satser på det!

Takk for det gamle og måtte dere alle få ett magisk 2014.
Jeg blogger i 2014 òg, det er iallfall planen min!
GODT NYTTÅR!!!

torsdag 19. desember 2013

GOD JUL!!

Ja nå nærmer det seg jul med stormskritt, her har det gått i ett bankene den siste tiden. Beklager til dere trofaste lesere at jeg ikke har skrevet noe på bloggen den siste tiden, formen har vært litt på bunn, i dag har jeg tilbrakt noe tid på do, så ja den kunne vært bedre. Så måtte vi kjøpe ny datamaskin pga den andre ville ikke spille på lag med oss mer.

Her går det stort sett i det samme, huset er virkelig blitt julepyntet, det er nisser og julekuler overalt. Og i dag fikk Geli satt inn juletreet, så det pyntet vi. Jeg ble noe skuffet siden Signe ikke var noe interessert i treet i det hele tatt...

Signe hun kyper og reiser seg opp, hun er blitt kjempe flink, og nå går brødskiven til frokost ned på høykant, middagen på ettermiddagen den smaker helt namnam i følge henne, så her er det store fremskritt.
I dag var fysioterapeuten innom, hun var megetfornøyd med Signe, det var vel rundt 3 uker siden hun hadde sett henne sist, så det var store fremskritt mente hun. Den oppgaven i fikk av henne til neste gang, var å trene på at Signe skal komme opp selv i sittestilling, og legge seg ned fra sittestilling til krabbestilling selv, så det skal vi øve masse på.

Nå i disse juletider kommer det så mange koselige julekort i posten, det er like gøy å hente posten hver dag, å i dag fikk Signe en forsinket bursdagsgave fra "tante" Anita og "onkel" Arild i posten, en nydelig kjole, tusen takk!!

Til helgen er planen at vi skal vende nesen mot Rogaland en tur, om denne formen min tilsier det. Min eldste tantejente blir hele 10 år, tante sin stolthet har litt en stor jente, de ti årene har fløyet av sted. Jeg håper inderlig at jeg klarer turen, det hadde vært så koselig å hilse på alle før jul.

På julaften kommer både Geli sine og mine foreldre, det blir kjempe koselig.

Vil med disse bildene få ønske dere alle sammen en riktig God og Fredfull Jul.




tirsdag 3. desember 2013

3. desember

En liten kjapp tur innom for å ønske Mathias en flott dag, han blir 1 år i dag, hipp hipp hurra for god gutten til Ann Helen og Oddvar :-)

I dag ble pakker sendt avgårde med postnissen ;o) og en hel haug med kort!!

I morgen er en stor dag fr Signegullet, vi er veldig spent på vekt og lengde :o)

Ha en flott kveld!

mandag 2. desember 2013

Julekortene ferdig!

Da er julekortene ferdig og ligger klare til å sendes avgårde, jeg synes det er like artig hvert år, å i år blir 100 kort sendt, ikke alle sammen blir sendt i posten, det hadde kostet en formue... Heldigvis tok både mine foreldre og svigerforeldre med seg hver sin bunke.

Og det som òg er artig det er å få så mange flotte kort i postkassen hvert år, julen er magisk slik er det.

På fredag var jeg hos optikeren, jeg klarte dessverre ikke å være der hele timen igjennom, jeg holdt på å svime av, jeg ble utrolig svimmel midt under undersøkelsen, så jeg valgte å avslutte å komme igjen i dag. Å i dag gikk det bedre, jeg måtte visst ha nye briller, noe jeg hadde en mistanke om. Samsynet var ikke så bra, og jeg hadde gått fra - til +. Nye briller ble funnet, kan hentes om en god uke, alltid en tilvenning med nye briller, og jeg tipper at denne gangen blir det en ganske stor tilvenning. Jeg hadde jo på slike briller hvor optikeren setter inn forskjellige glas for å finne helt den rette sorten, og når han sette inn de siste jeg prøvde, var det helt magisk, øynene mine slappet av og det var godt å lese! Jeg ser frem til nye briller!!

Nesten alle gavene er òg pakket inn, vi skal sende de som er igjen, resten sendte vi hjem med foreldrene våre. Så snart kan julefreden senke seg i hjemmet, har pyntet litt, men resten kommer på plass i løpes av uken, gleder meg til å få frem nissene, sammen med lille gull jenta mi.

På onsdag skal hun til helsesøster, da blir det vekt og lengde måling vi er veldig spente, så skal hun få vaksine, som ikke er så veldig gøy, men det må nesten gjøres.

Nå skal den mammaen finne stolen sin, ha en flott kveld!